Niklas Lindhardt

Etter mastergraden min begynte jeg å jobbe i et ingeniørfirma, og innså umiddelbart at hjertet mitt ikke ligger i teknologi, men i å skape forhold for at mennesker kan møtes, samarbeide og skape sammen. I 2011 traff jeg veggen og ble utbrent. Jeg sluttet i jobben min og begynte å utforske dypere hva det vil si å være menneske. Jeg fikk muligheten til å være med på å grunnlegge et selvorganiserende programvare- og innovasjonsselskap, noen år før «Teal-organisasjonen» ble kjent gjennom Laloux' arbeid. Jeg var også med på å grunnlegge et selskap som integrerte flyktninger med programmeringsferdigheter i det svenske arbeidsmarkedet, og med på å grunnlegge et industrielt forskningsinstitutt innen menneskesentrert organisering og lederskap basert på utviklingspsykologi. Alle disse initiativene ble skapt ut fra en lengsel etter å gi, å forme det nye – uten å vite hvordan, uten å se veien videre. Alle var på en eller annen måte et sprang inn i det ukjente. Alle disse stegene har også tatt meg, og oss, dit vi er i dag. Å jobbe med dyp menneskelig transformasjon. Alt starter med meg, og oss selv. Å kunne gi vår gave fra et selvopplevd sted, ut av kjærlighet.