Kara O Kane

Jeg heter Kara O'Kane, og jeg ville at andre skulle redde meg ... Utenfra så det ut som om jeg hadde det perfekte livet: En kjekk og suksessfull ektemann, to av verdens søteste barn, et stort, flott hus nær havet i Sør-California, et fellesskap av countryklubbvenner og økonomisk overflod ... Men på innsiden følte jeg meg tom, engstelig, overveldet og ensom. Jeg brukte all tiden min på å støtte mannens karriere, ta vare på barna våre og delta på arrangementer med kvinner jeg egentlig aldri ville vært venner med. Jeg brukte mye tid på å prøve å være takknemlig for det jeg hadde, og ikke ville klage på et liv de fleste kvinner drømmer om å ha. Jeg prøvde å «fikse» meg selv ved å praktisere mindfulness, meditasjon og selvhjelpsverktøy jeg hadde lært som en spiritualitetsinnstilt terapeut – men jeg følte meg fortsatt sint, tom og alene. Verden rundt oss sier at vi skal være fornøyde med det vi har. At vi, som kvinner, enten må ha en enorm karriere som tar opp all vår tid, eller vie oss til barna våre og ektemennene våre. Det forteller oss at vi bør følge reglene, være takknemlige for det vi har og slutte å klage. Det forteller oss at vi bør gi opp det vi ønsker for å forsørge familien vår og alle rundt oss.